JUNI 2024 vinner av BT’s skrivekonkurranse

AV: ANDREA HAVRE

Hva jeg ville gjort om jeg fikk bestemme i én dag?

Aller først ville jeg satt alle planer, drømmer, problemer, utfordringer og uenigheter på pause.

Bybane til Åsane? Pause.

Synker bryggen (fortsatt)? Pause.

Ølallmenning eller vanlig almenning? Pause.

Bergen ut av Norge? P-a-u-s-e.

Så, når alle (alle!) saker er på pause – da ville jeg bedt veldig veldig fint om å få låne kinoene i sentrum. Begge to. Jeg trenger begge to.

Jeg ville bedt om Disneyfilmer i den største salen. De gode gamle Disneyfilmene. Og kanskje et par av de nye, definitivt Hercules – definitivt ikke Løvenes konge (nydelig film, men syv hakk for trist). Så kanskje Harry Potter i én sal? Sikkert noen romantiske komedier i én, definitivt et par gode action-komedier, som får selv den mest humorløse til å le så tårene renner.

Det eneste filmene må ha til felles er at de ikke er triste. At de kan få den som ser på til å le, gråte rørte tårer og smile helt inn i hjertet. Med tenner, smilehull og -rynker.

I lobbyen (foajeen?) skulle det være mat. Varm mat, kanskje både pizza og suppe? Kanskje til og med lapskaus? (haha, nei.) Kanskje taco ville vært best? Enkelt å lage mye av, alle får velge det de liker (og tåler) – og så er det jo ingen som ikke liker taco??

Det spiller egentlig lite rolle (så lenge det ikke er lapskaus). Maten skal fylle magen til den som spiser, og fylle kroppen med varme.

Kioskene skulle være åpne, fylte og gratis. Det skulle bugne med popcorn, smågodt og sjokolade.

Og drikke, så klart. Varm kaffe, te og sjokolade, brus i alle farger og smaker – og rent, kaldt vann.

Og det skulle være gratis, nevnte jeg det? Gratis.

I noen av salene skulle det være tepper og puter. Kanskje til og med i alle. Varme tepper en kan tulle seg inn i, og myke puter til å hvile nakken på. Å sovne til filmene skulle være lov – kanskje til og med oppfordret. Setene er myke og gode, med gode muligheter for å finne den ene stillingen hvor kroppen synker automatisk inn i søvn. Til og med snorking skulle være lov (men det går jo grenser…).

Og i minst én sal skulle hele gulvet være dekket av madrasser, dyner og puter. Som en stor overnatting, slik vi husker fra vi var små. Minus at det skulle være stille. Musestille. Stillere enn i en konferansesal, når foredragsholder stiller sitt siste spørsmål: “er det noen som har noen spørsmål?”. Her skulle det være mulig å sove dypere søvn enn man trodde var mulig.